Rottweileren, en tjenestehund?

myter og sannheter



Rottweileren er en tysk kvegdriverhund med aner tilbake til Romerriket. Rottweilerens utseende gir inntrykk av styrke, smidighet og utholdenhet. Dens opptreden er selvsikker og nervefast, og den reagerer med stor oppmerksomhet ovenfor omverdenen. Rottweileren skal være sort med brune tanfarger rasetypisk plassert.





Rottweileren kan spore sine forfedre tilbake til Romerriket og ble da holdt som vakt- og drivehund for kveg. Den ble også brukt som kamphund i perioder, og fordommer mot denne rasen har også grobunn i dagens samfunn. I begynnelsen av dette århundret ble den "gjenoppdaget" da man søkte hunderaser for polititjeneste, og den ble offisielt anerkjent som politihund for nøyaktig 100 år siden, i 1910.

Rottweileren brukes i dag foruten som familiehund også av politi og sivile som tjenestehund, redningshund og vakthund, samt til konkurranser som bygger på dens arbeidsområder og kroppsstørrelse.

Rottweilerens karakter består av medfødte og ervervede fysiske og psykiske egenskaper. Riktig oppdratt fra starten blir den en like dyktig brukshund som trivelig familiehund. Rottweileren er sterk, rolig, verdig og godmodig, med et blikk som inngir tillit. Hannhunden trenger generelt en bestemt, gjerne hundevant eier. Det er å anbefale at man som førstegangs hundeeier anskaffer seg en tispe, som ofte kan være litt lettere å ha med å gjøre. Rottweileren er meget arbeidsglad, og eieren må regne med å aktivisere den for husfredens skyld.

Rottweileren er som nevnt en brukshund, og bør derfor brukes. Den må få tilfredsstilt sitt fysiske og psykiske aktivitetsbehov daglig. En rottweiler som får bruke både hode og kropp i tilstrekkelig grad, vil være rolig og tilfreds, og man unngår stort sett at hunden blir en "problemhund" fordi den kjeder seg.

Rottweileren ligger naturlig høyt på rangstigen, og dominans, aggresjon og utfall mot andre hunder kan bli et problem dersom man ikke gir hunden nødvendig miljøtrening sammen med andre hunder fra tidlig alder. Dette er viktig både for hannhunder og tisper, og må skje i kontrollerte og sikre former. Husk også at ingen individer av rottweilere er like med hensyn til avreagering og terskelverdi for sin atferd. Som valp er rottweileren lik de fleste andre valper, men de vokser fort, og med størrelsen kommer tyngden bak all adferd. Det er derfor meget viktig at grensesettingen er satt tidlig og at hunden er underlagt en klar leder. Rottweileren er tydelig i sitt kroppsspråk, og kjenner man hunden og lærer seg å lese den, unngår man som oftest ubehagelige situasjoner, både i møte med andre hunder, mennesker og dyr.

Min egen anskaffelse av første hund ble i størst grad påvirket av et tilfeldig valpekull i nabolaget, og som da tilfeldigvis var rottweilere. Som førstegangseier av rottweiler ble selvsagt mange feil gjort, men en lærer så lenge en lever, og etterhvert som man opparbeider seg bedre og flere kunnskaper legges det til rette for å få frem det beste i hundene. Redningshund miljøet kom jeg over da det var annonsert for vinter kurs i lokal avisa, og siden har jeg vært medlem, og nå også som instruktør. Oppdrettet vi driver av rasen er et lite men seriøst oppdrett på Sunndalsøra: Dette gjør vi for prøve å forbedre rasen og om mulig kanskje få tilbake en del av rottweilerens opprinnelige bruksegenskaper, samt at det med hund og flere hunder er blitt en varig livsstil.

I Nrh sammenheng har vi de siste årene sett at rasen blir mer og mer populær. Dette kan være fordi det er en robust rase som også i utgangspunktet er en tjenestehund Selv om rottweileren i generelt ikke er en førstegangshund, kan man med god veiledning og riktig trening absolutt få til en lydig, lykkelig og hengiven hund. Det sitter nå mange oppdrettere med lang og bred erfaring bak seg, og hører man på kjennere av rasen har de mest positivt å fortelle. Man skal likevel vite at det ER vesentlige forskjeller på en rottweiler og f.eks en retriver, de er avlet frem på ulike måter og til ulike bruksområder.

Rottweileren er rasetypisk nervefast og selvsikker. En uerfaren hundefører som feilkorrigerer og belønner på feil tidspunkt har likevel mange sjanser til å rette opp i dette, da hunden som regel ikke tar noen skade av slikt. De fleste rottweilere er som hunder flest, glade i kos og belønning i form av mat. Likevel kan en drakamp, jakt etter ball i line være vel så motiverende og gøy for hunden. De er generelt lekne og hengivne av natur, og det er ikke vanskelig å finne riktig belønning til din hund om du velger rottweiler. Vi har også flere eksempler på at hundene kan trenes med vellykket resultat av både 1 og 2 hundeførere.

Allerede i valpekassen kan man lete litt etter det riktige individet for de ulike nye hjemmene, og en med ambisjoner om å trene i NRH bør se etter at valpen viser trygghet og sosial/imøtekommende, apportvillig, selvstendig og førbar.

Min erfaring er at rottweilere har god hukommelse, og husker kommandoer og øvelser i lang tid. En slipper å repetere så veldig ofte, når adferden allerede er generalisert. Med riktig påfylling av motivasjon, vil du få en hund som jobber for deg med stor iver og pågangsmot. Erfaringen min tilsier at denne rasen er en god overværshund, som liker å søke vidt og selvstandig. Kondistrening som sykling, svømming, trekking og lek med andre hunder er bra, og med riktig motivasjon i søket får man mye gratis. Egen erfaring tilsier også at den ikke er lettere å trene enn andre raser mtp. lydighet. En rottweiler kan med hell trenes både på bringkobbel og hals, men selv foretrekker vi halsmelding. Fordelene er mindre løping for hunden, men ulempen er når en stor og sliten hund skal sitte og halse til fører kommer frem. Her kan man også være maks uheldig med vær, vindretning og andre lyder i skogen, som kan gjøre påvisning av funn vanskelig. En halshund kan også virke skremmende på noen, samt at det krever stort mot å halse i enkelte krevende miljøer. Fordel med bringkobbel er en mer human meldingsform for evt. funn, og du skal kunne få med deg funnet selv om det blåser og tordner rundet deg. Ulempen er likevel mye løping, samt at evt. funn kan flytte på seg om distansene og terrenget gjør det vanskelig å komme raskt frem. I mørket ser vi også mange som sliter med lesing av riktig melding. Husk uansett at all trenig bør være positivt og gøy for hunden! Riktig belønning på rett plass gir fortere resultater!

Rasen rottweiler ble fort en populær rase, da de viste seg å inneha egenskaper både som familiehund, tjenestehund og vakthund. Stor etterspørsel førte til nedsatte kriterier på avls-materiale, og en del av det rasetypiske ble vekkrioritert. I og med at rasen raskt ble så populær, ble mye av bruksegenskapenene avlet vekk til fordel for utstilling og egenskaper en typisk familiehund innehar. En rottweiler er fra rasetypisk av ingen allemannseie, men har til i dag blitt avlet på uten strenge krav til mentalitet og opprinnelige egenskaper. Heldigvis finnes det likevel oppdrettere som legger vekt på mentalitet og bruksegenskaper, og som jobber for å på nytt fremme rasens opprinnelige opphav som bruks og tjenestehund. Helsemessige probler du kan møte på er forkalkning, våteksem, og svikt i immunforsvar. I tillegg er det avlet på en del hunder av ulik karakter når det kommer til mentalitet, og dette fører ofte til store overskrifter i nyhetene, samt et ufortjent dårlig rykte som «farlig og skummel» hund.

En rottweiler en en relativt stor og tung hund i forhold til mange av de mindre rasene som også er godt representert i NRH. Med riktig trening får du en hund som er utholdene og fysisk sterk, men farten vil aldri bli dens fremste egenskap. Det er derfor en fordel med de mindre utgavene av rasen, med vekt og størrelse kommer også nedsatt bevegelighet.



-Det er ikke farten som finner..

Skrevet av Kurt & Hilde Amundø